August 2017 iverksettes ny Rammeplan for Barnehagens innhold og oppgaver. Den sittende regjering jobber med forslag til lovendringer i Barnehageloven. OCED kommer med en rapport om norsk barnehagepolitikk. Det blir utarbeidet et forslag om å fjerne kontantstøtten og innføre gratis barnehageplass. Og i 2017 kommer det en kompetansestrategi for framtidens barnehage.

Gutt bygger

2017

I mars 2017 kommer forslag om å innføre gratis barnehageplass, og i august ble den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver iverksatt. Samme høst kommer det en strategiplan for kompetanseheving i barnehagen.

Les mer

Ny Rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver iverksettes august 2017. Den ble lagt ut på høring i 2016 og det kom mange høringssvar til forslaget. Våren 2017 fastsetter Kunnskapsdepartementet ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

 

Regjeringen vil at flere av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere. De har derfor utarbeidet en strategi for kompetanse for framtidens barnehage. 

 

I 2015 nedsatte Barne- og likestillingsdepartementet et utvalg for å vurdere offentlig støtte til barnefamilier. Utvalget foreslår gratis barnehage og gi barnetrygd kun til lavinntektsfamilier.

Les mindre

2016

Ny stortingsmelding om barnehagens innhold og oppgaver.

Les mer

Regjeringen kommer med en stortingsmelding om innholdet i Barnehagen; Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen. Det blir store debater om stortingsmeldingen og om innholdet i barnehagen. Mange frykter at leken blir truet og flere i sektoren  yter motstand mot stortingsmeldingen, blant annet er det flere som mobiliserer seg opprørsgruppe; Barnehageopprøret 2016. Kunnskapsdepartementet går i dialog med feltet, og høten 2016 kommer forslag til ny Rammplan.

Les mindre

2015

OECD – Rapport om undersøkelse av Norges Barnehagepolitikk 2015

Les mer

I juni 2015 utarbeidet OECD (The Organisation for Economic Co-operation and Development) en rapport om Norges barnehagepolitikk. Kunnskpasdepartementet foreslår at det innføres en lovedring i Barnehageloven om uavhengig tilsyn i barnehagesektoren

Les mindre

Mye skjer i denne tidsperioden. Barnehagedekningen nærmer seg 100 %. Barnehagene får ny formålsparagraf, og ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen der yrkestittelen forandres fra førskolelærer til barnehagelærer. En arbeidsgruppe jobber med forslag til revidert Rammeplan

Sommerfugel

2013

Framtidens barnehage

Les mer

I mars 2013 kom Stortingsmelding 24 – om framtidens barnehage. Her skisserer regjeringen åtte tiltak som skal være med å styrke barnehagen i framtiden.

Les mindre

2014

Arbeid med revidert rammeplan

Les mer

I 2013 satte daværende regjering ned en arbeidsgruppe for å revidere første delen av rammeplanen for barnehagen. I 2014 leverte gruppen tredjeutkast-rammeplan-19-02-2014. Etter regjeringsskifte i ble det besluttet å samkjøre arbeidet med gjennomgang av barnehageloven og revidering utgave av rammeplanen. Den sittende regjering planlegger å legge frem en stortingsmelding og forslag til ny rammeplan i 2017.Les mer om dette arbeidet på nettsidene til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet

Les mindre

2012

Til barns beste

Les mer

NOU’en Til barns beste er en omfattende rapport som legger føringer for ny lovgivning for barnehagene. Den legger også føringer for framtidens barnehage og for den nye barnehagelærerutdanningen. Ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen bidrar til at yrkestittelen forandres fra førskolelærer til barnehagelærer. NOU’en Til barns beste kan leses i sin helhet her

 

Les mindre

2010

Ny formålsparagraf

Les mer

Barnehagene får for første gang en formålsbestemmelse som bygger på de samme verdiene som skolen. For mer informasjon se her

Les mindre

Barnehagene går igjennom en omfattende forandring i denne perioden. Barnehagene får ny revidert barnehagelov og barnehagene blir overført til Kunnskapsdepartementet Samme året kommer departementet med en revidert rammeplan. Den nye regjeringen har en stor satsning på barnehager.

barn tegner

2009

Barnehagetilbud av høy kvalitet

Les mer

2009 ble det lovfestet rett til barnehageplass for alle som ønsket det. Full barnehagedekning og barnehageplass til alle har vært et politisk mål for flere regjeringer de siste årene. Regjeringen satser stort på barnehagepolitikken og deres hovedmål er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet. De kommer med stortingsmelding 41; om kvalitet i barnehagen.

Les mindre

2007

Tidlig innsats for livslanglæring

Les mer

Kunnskapsdepartementet komme med sin første stortingsmelding. Stortingsmelding nr. 16; … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslanglæring. Barnehagen blir nå sett på som en del av utdanningssystemet.

Tidligere samme år kom departementet med NOU’en; Formål om framtida – Formål for barnehagen og opplæringen. Den berører temaer som barnehagens formålsparagraf, samfunnsutvikling, utvikling av barnehagen og endringer i utdanningssystemet. NOU inneholder Bostadsutvalgets utkast til formål for barnehagen.

Les mindre

2006

Kunnskapsdepartementet

Les mer

En betydningsfull endring for barnehagene ved å bli overført fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet. Barnehagen blir nå sett på som en del av utdanningssystemet. Det kommer en revidert rammeplan. Den er kortere en utgaven fra 1995, men suppleres med 11 temahefter. Alle temaheftene er tilegnelig på kunnskapsdepartementet hjemmesider.

Les mindre

2005

Revidert Barnehagelov

Les mer

I 2005 kommer det en revidert utgave av barnehageloven fra 1995. Dette er tredje gangen det kommer en ny utgave av barnehageloven siden den første barnehageloven kom i 1975. Medvirknings begrepet er en stor del av den nye barnehageloven.

Les mindre

På begynnelsen av 2000 inngår flere partier på Stortinget inn en avtale som resulterer i det som omtales som Barnehageforliket. Samtidig går flere og flere barn i barnehagen. Ved inngangen til 2000 er det en fordobling antall barn som går i barnehage siden begynnelsen av 80-tallet.

gutt/hender

2004

Evaluering av makspris i barnehager

Evaluering av makspris i barnehager

Les mindre

2003

På bakgrunn av barnehageavtalen fra 2002 er det et bredt politisk forlik der hovedmålet er lavere foreldrebetaling og utbygging av sektoren. For mer informasjon se beslutning i barnehagesaken

På bakgrunn av barnehageavtalen fra 2002 er det et bredt politisk forlik der hovedmålet er lavere foreldrebetaling og utbygging av sektoren. For mer informasjon se beslutning i barnehagesaken

Les mindre

Siste halvdel av 90-tallet er en betydningsfull periode for barnehagen. Barnehagen får sin første rammeplan, skolestart blir senket fra syv til seks år, det blir innført kontantstøtte for ett- og toåringer og det kommer en revidert barnehagelov.

Vanndam

2000

Flere og flere barn går nå i barnehage, og sektoren merker en stor vekst. Selv om det kan merkes en liten nedgang på grunn av innføringen av kontantstøtte for ett- og  toåringer.

Flere og flere barn går nå i barnehage, og sektoren merker en stor vekst. Selv om det kan merkes en liten nedgang på grunn av innføringen av kontantstøtte for ett- og  toåringer.

Les mindre

1999

Det blir innført kontantstøtte for barn opp til tre år for å sikre for barnefamiliene

St.meld.nr.27 (1999-2000): Barnehagen til beste for barn og foreldre.

Det blir innført kontantstøtte for barn opp til tre år for å sikre for barnefamiliene

St.meld.nr.27 (1999-2000): Barnehagen til beste for barn og foreldre.

Les mindre

1997

Reform 97 – en omfattende endring for barnehagene

Les mer

Skolestart blir senket fra syv til seks år. Et helt årskull forsvinner og de ledig plasene blir stort sett fylt opp av ett og to åringer. Dette var en stor og omfattende endring for barnehagen. Rammeplanen fra 1996 sa lite om det pedagogiske arbeidet med denne aldersgruppen, men det kom etter hvert et temahefte om de minste barna i barnehagen. 

Les mindre

1996

Barnehagene får sin første Rammeplan

Les mer

Barnehagene får for første gang en nasjonal ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehagene har lenge kjempet for å få en egen Rammeplan for barnehagens virksomhet. Unni Bleken var leder for det første rammeplans utvalget, hør hennes historie her. En kortversjon av den første Rammeplanen for barnehager kan leses her

Les mindre

1995

Ny barnehagelov og utviklingsarbeid for barnehagesektoren

Les mer

20 år etter den første barnehageloven kommer det nå en revidert utgave av barnehageloven. Loven understeker at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, og at det skal fastsettes en rammeplan for barnehagen som skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Den påpeker at hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Loven fra 1995 kan leses i sin helhet her.

I 1995 igangsatte Barne- og familiedepartementet et utviklingsprosjekt for å bedre barnehagepolitikken. Programmet ble avsluttet ved utgangen av 1997. En evaluering av Utviklingsprogrammet kan leses her.

Les mindre

På begynnelsen av 1990-tallet gikk det overkant 35, % barn i barnehagen. Det økte fram til nærmere 60 % i 1995. En betydelig hendelse for barnehagen denne perioden var at FN’s barnekonvensjon ratifiseres av Norge og det er med på å styrke barns rettslige stilling i samfunnet.

FN

1991

FN’s barnekonvensjon

Les mer

FN’s barnekonvensjon fra 1989 ratifiseres av Norge og styrker dermed barns rettslige stilling i samfunnet. Den er med på å legge grunnlaget for Barnehageloven fra 1995. Det blir enda tydeligere i Barnehageloven fra 2005 da medvirkning kommer inn i lovverket og seinere i Rammeplanen. FN’s barnekonvensjon kan leses i sin helhet her.

Les mindre

I inngangen til 1980-tallet var det omkring 20 % barn som gikk i barnehagen. Barnehagene får kristen formålsparagraf, og det blir utgitt en håndbok for planlegging og gjennomføring i barnehagen. Og det blir lansert to faglige tidsskrift om barnehagepedagogikk.

barn 1970?

1987

Fokus på barnehagens innhold. Med St.meld. nr 8 (1987-88) Barnehagen mot år 2000 ble det større fokus på barnehagens innhold. Prosjekt LUA Lokalt utviklingsarbeid i barnehagen ble igangsatt i 10 fylker.

Les mer

1984

Kristen formålsparagraf

Etter mange diskusjoner får barnehagene en kristen formålsparagraf. Det var diskusjoner om det da den første Barnehageloven kom, men arbeidsgruppen den gangen valgte ikke en kristen formålsparagraf. Se her for mer informasjon.

Kristen formålsparagraf

Etter mange diskusjoner får barnehagene en kristen formålsparagraf. Det var diskusjoner om det da den første Barnehageloven kom, men arbeidsgruppen den gangen valgte ikke en kristen formålsparagraf. Se her for mer informasjon.

Les mindre

1984

Ved at barnehageloven av 1975 åpnet for større variasjon i driftsmønstre, organiseringsformer og fleksibilitet i åpningstider, foregikk det på 1980 tallet en omfattende forsøksvirksomhet med ulike barnehageformer tilpasset lokale behov.

Les mer

Ved at barnehageloven av 1975 åpnet for større variasjon i driftsmønstre, organiseringsformer og   fleksibilitet i åpningstider, foregikk det på 1980 tallet en omfattende forsøksvirksomhet med ulike barnehageformer tilpasset lokale behov.

Eksempel: Ospeli barnehage som med støtte fra fagdepartementet (FAD: Forbruker og administrasjonsdepartementet) var et slikt forsøksprosjekt med «nærmiljøbarnehage» og forsøk med fleksible driftsformer. Disse omfattet forsøk med ulike åpningstider tilpasset nærmiljøet og foreldres behov (heldag-halvdag, annenhver dag), fritidstilbud til skolebarn før og etter skolen, utvidet foreldresamarbeid, grendehus for nærmiljøet m.m. Pedagogisk satset barnehagen på «verkstedspedagogikk» med et rikt tilbud av ulike materialtyper til bygging og lek både ute og inne. For fritidshjemsbarna ble det også lagt til rette for hyttebygging i tråd med danske modeller for byggelekeplasser.

Les mindre

1983

Tidsskriftet Barn utgis av Norsk senter for barnehageforskning. For mer informasjon se her

Tidsskriftet Barn utgis av Norsk senter for barnehageforskning. For mer informasjon se her

Les mindre

1982

Målrettet arbeid i barnehagen

Les mer

Forbruker- og administrasjonsdepartementet utarbeidet håndboken; Målrettet arbeid i barnehagen. Hensikten med håndboka var å øke innsikten til barnehagepedagogikken og bidra til å skape respekt for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Den kan sees på som en forløper til rammeplanen.

Målrettet arbeid i barnehagen

Les mindre

På midten av 1970-tallet skjer en av de viktigste milepelene for barnehagene. I 1975 kommer den første barnehageloven. Det var ikke mange barn som gikk i barnehagen på begynnelsen av 1970-tallet, bare 12 711, en dekningsgrad på 2,8 %.

garderobe 1970?

 

Les en fortelling i fra i fra 1970-tallets barnehager her og en avisartikkel om barnehageutviklingen her

garderobe 1970?

 

Les en fortelling i fra i fra 1970-tallets barnehager her og en avisartikkel om barnehageutviklingen her

Les mindre

1975

Stortinget vedtar den første lov om barnehager

Les mer

Barnehageloven fastslo at det ikke skulle skilles administrativt mellom pedagogiske og sosiale institusjoner for førskolebarn. Det skulle være samme navn, og det skulle ikke skilles mellom institusjoner for barn over og under tre år. Både stortinget og departementet  vraket forslaget om betegnelsen ”Førskole”, Barnehage ble institusjonens offisielle betegnelse. De politiske myndighetene ønsket å markere at småbarnsalderen hadde egen verdi. Institusjonen skulle samle seg om læring som kunne erverves gjennom lek. Den skulle ta hensyn til barnet, barnehagen skulle være en institusjon for barna. Formålet med loven var å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Loven satte kompetansekrav til ledere av den pedagogiske virksomheten. Loven krevde førskolelærerutdanning for styrere eller avdelingsledere, men åpnet opp for mulighetene til dispensasjon fra utdanningskravene. Loven var svært knapp og vid, og den ga vide rammer for hva som kunne kalles en barnehage. Barnehageloven representerte et vendepunkt for barnehagens historie, en av de viktigste milepelene til barnehagen.

Les mindre

1972

Daginstitusjonsutvalget nedsatt i 1969 foreslo å se daginstitusjoner i sammenheng med grunnskolen (førskoler).

Les mer

På slutten av 1960-tallet skjer det store samfunnsmessige forandringer, det første oljefunnet i Nordsjøen og 68-erne gjør opprør. Dette fører med seg store politiske forandringer som også får innvirkning på barnehagen. Den første samiske barnehagen i en samisk kommune blir opprettet i Kautokeino

barn 1960??

1969

Den første samiske barnehagen i en samisk kommune blir opprettet i Kautokeino. 

Les mer

Barnehagen hadde 20 plasser og bygget var en gave til kommunen fra Norsk Folkehjelp. Barnehagen går for å være den første samiske barnehagen i historien i følge Marianne Helene Storjord. Les hennes artikkel om Samiske barnehagers historie her, eller hennes artikkel om Samiske barnehagers historie i Norge.

 

Les mindre

1968

Velferdsstatens i fremvekst

Les mer

Det første oljefunn gjøres i Nordsjøen og det fører til en stor økonomisk vekst i Norge. Samtidig skjer det store svingninger ute i verden med mange protester og demonstrasjoner, det som seinere betegnes som 68-opprøret. Det fører blant annet med seg en kvinnefrigjøring med politiske konsekvenser også for barnehagene. Flere kvinner går ut i jobb, og fødselspermisjon utvides.

Les mindre

I 1950 var det 162 barnehager i Norge, det vil si at det var 1,1 % av alle barn under opplæringspliktig alder som gikk i barnehage. Ansvaret for barnehagene ble overført til Barne- og familiedepartement, og lov om barnevern kom i 1953. Barnehagene ble regulert under denne loven og fikk dermed sin første lovregulerende tekst.

barn i buss? sort/hvitt

1958

Barne- og familiedepartement overtok ansvaret for barnehagene i 1958 og barnehagene var dermed forankret i familiepolitikken fram til 2006

Barne- og familiedepartement overtok ansvaret for barnehagene i 1958 og barnehagene var dermed forankret i familiepolitikken fram til 2006

Les mindre

1953

Lov om barnevern av 17. Juli 1953 med forskrifter av 1954, regulerte barnehager, barnekrybber og daghjem

Les mer

Lov om barnevern trådte i kraft 1954, og innstilingen fra Barnevernkomiteen fra 1951 ble slått fast i lovverket.  Barnehagene og daghjemmene fikk sine forskrifter, men de ble ikke lagt under Kirke- og undervisningsdepartementet og de ble heller ingen tilnærming mellom lærer- og barnehagelærerutdanningen. Barnehagene lå under Sosialdepartementet og ble dermed sett på som et sosialpolitisk virkemiddel. Det var diskusjoner mellom skolepedagogikk og barnehagepedagogikk, og behovet for samarbeid mellom skolen og barnehagen ble fremmet av flere. Noen mente at skolen skulle gi allmenndannelse, mens barnehagen skulle gi allmenoppdragelse (Greve 1995:82).

 

I forskriftene til lov barnevern av 1953/54 ble det slått fast at småbarnsintuisjoner og barnehager skulle ledes av utdannede barnehagelærerinner. Siden barnehagelærerinne var en ubeskyttet yrkestittel krevdes det to års utdanning for å bli godkjent (Greve 1995:71). Barnevernsinstitusjonene ble en del av statens ansvar, og for første gang ble det utformet retningslinjer for driften av barnehager og stilt krav til lokaler. Det ble ført tilsyn med kvaliteten av barnehagevirksomheten av barnehageinspektører med barnehagefaglig bakgrunn. De gjorde en viktig innsats med opplysning og veiledning om utbygningen av institusjonene. Inspektørene Ella Esp, Nelly Nilsen og Thora Lund ble ansatt i Kirke- og undervisningsdepartementet, Departementet for familie og forbudssaker og Sosialdepartementet. De var før ansatt i Sosialdepartementet, men nå fikk de vært sitt ansvarsområde; ansvar for utdanningen av barnehagelærerinner, barnehagene og spesialinstitusjonene. Samtidig ble det satt i gang opplysningsarbeid for å spre barnehagepedagogikken utover landet, og for å få kommunene til å ivareta kvalitetskravene (Balke, 1995:245-246).

 

Balke, E. (1995). Småbarnspedagogikkens historie: forbilder for vår tids barnehager. Oslo: Universitetsforlaget.

Greve, A. (1995). Førskolelærernes historie: på vei mot en yrkesidentitet. Oslo: Universitetsforl.

Les mindre

1951

Barnehagen blir for første gang drøftet offentlig som en pedagogisk institusjon. Samordningsnemnda kom med sin innstilling som foreslo at barnehagene skulle legges under Kirke- og undervisningsdepartementet.

Les mer

Samordningsnemnda skilte ikke mellom hel- og halvdagsbarnehagene, men mente at de skulle ha samme pedagogiske innhold og åpningstid tilpasset foreldenes behov. På tross av forslaget fra Samordningsnemnda valgte Barnevernkomiteen av 1951 at barnehager og daghjem skulle ligge under Sosialdepartementet på lik linje med  barnehjem og andre institusjoner for barn. I en innstilling fra  Sosialdepartementet blir yrkesgruppen omtalt som barnevernsarbeidere. Barnehagene blir kalt barnevernsinstitusjoner og definert som sosiale institusjoner med et eget pedagogisk innhold. Tilknytningen til Kirke- og utdanningsdepartementet og grunnskolen blir dermed svekket (Balke, 1995:246). Barnevernkomiteen fremmet en innstilling til lov om barnevern. Den gikk imot å legge barnehagene under undervisningssektoren, og fremmet i stede barnehagenes sosiale oppgave (Greve 1995:61). Samordningsnemndas innstilling – ledene skolefolk tok til ordet for å styrke barnehagens innstilling til skolen, og barnehagene som skoleforberedende institusjon (Oftedal Telhaug 2013:45). For mer informasjon se Synliggjøring av barnehagens innhold: en historisk undersøkelse av Tora Korsvold.

 

Balke, E. (1995). Småbarnspedagogikkens historie: forbilder for vår tids barnehager. Oslo: Universitetsforlaget.

Greve, A. (1995). Førskolelærernes historie: på vei mot en yrkesidentitet. Oslo: Universitetsforl.

Oftedal Telhaug, A. (2013). Norsk barnehage i et historisk perspektiv. In Ø. Kvello (red.), Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (s. 34-62). Oslo: Gyldendal akademisk.

Les mindre

1940-årene ble et ti år med store kontraster. Under krigen er det bevegelser i det faglige barnehagemiljøet, men de preges av at Norge er okkupert. Allikevel blir det dannet en komite som skulle jobbe med å opprette flere barnehager. Fagmiljøet er opptatt av utdanningen av pedagoger, utbyggingen av barnehager og det er egen faglig utvikling blant barnehagelærerinnene.

barn rundt juletre sort/hvitt

1948

OMEP

Les mer

OMEP (Organisation Mndiale pour l’Education Préscolaire) blir grunnlagt. Verdensforbundet var tilsluttet UNESCO, og formålet med forbundet skulle være å fremme vitenskaplige studium av den tidligste barneoppdragelsen og sikre utveksling av ideer mellom landene. 1949 vedtok Norske barnehagelærerinners Landsforbund at forbundet skulle jobbe med å danne en norsk avdeling av OMEP.

OMEP Norge

Les mindre

Norske barnehagelærerinners Landsforbund

Les mer

Norske barnehageleders Forening ble omdannet til en landsforening i 1945. Den fremstod ikke som en fagforening, men heller som ideell forening som kjempet for barnehagesaken. I 1948 vedtok foreningen å danne forbundet; Norske barnehagelærerinners Landsforbund, med Inger Grundt-Pedersen som formann.

Les mindre

1947

A/S Riktige Leker åpner i Oslo

Les mer

Barnehagelærerinnene tok initiativ til opprettelsen av selskapet, som var et samarbeid mellom flere yrkesgrupper som var opptatt av barnehagesaken. Selskapets skulle ledes av et styre opprettet av Sosialdepartementet, og det ble subsidiert av staten. De skulle drive både opplysnings-og salgsvirksomhet, og lekene og lekematerialet skulle godkjennes av et råd bestående av barnehagelærerinner, psykologer og formingslærere. Det var en barnehagelærer som skulle ha det daglige ansvaret for utsalget. For mer informasjon se Riktig leker

Les mindre

Barnevernskomiteen
I 1947 fikk daværende Sosialdepartement kontrollmyndighet og godkjenningsrett for barnehagene. Det ble påbudt ved lov å søke Sosialdepartementet for å drive småbarnsinstitusjoner.

Les mer

Spørsmålet om barnehagen var en sosial eller en pedagogisk institusjon var like aktuelt i etterkrigstiden. I 1947 nedsatte samordningsnemnda for skoleverket et utvalg for å behandle barnehagespørsmålet og utdannelsen av barnehagelærerinner. Innstilling deres bygde på en innstiling fra Norges Lærerlag barnehagekomité som representerte skolens syn med vektlegging på læring- eller undervisningssiden av barnehagens virksomhet. Samordningsnemnda gikk inn for å knytte barnehagene til skoleverket, og de ønsket ikke at det skulle være noen forskjell på barnehager eller daghjem bortsett fra barnas oppholdstid (Greve 1995: 61).

 

Greve, A. (1995). Førskolelærernes historie: på vei mot en yrkesidentitet. Oslo: Universitetsforl.

 

For mer lesning se for eksempel Synliggjøring av barnehagens innhold: en historisk undersøkelse av Tora Korsvold. 

Les mindre

1946

Barnevernsinspektørene og Barnehagekretsen

Les mer

Sosialdepartementet oppretter to barnevernsinspektører stillinger. Ella Esp og Boysa Edvardsen var de to første som hadde disse stilingene. De var begge utdannet barnehagelærerinner og medlemmer av Norske barnehagelærerinners Landsforening.

Samme år blir Barnehagekretsen dannet, et samarbeid mellom flere organisasjoner som var opptatt av barnevern og barnehagesaken. De hadde som formål å fremme barnehagesaken på alle måter.

Les mindre

1941

Flere kvinner i arbeid.

Krigen førte til at flere kvinner gikk ut i arbeid, og det førte til et større behov for barnehager. Det ble nedsatt en komité av Husmødrenes barnehager, som skulle jobbe med å få opprettet flere barnehager.

Flere kvinner i arbeid.

Krigen førte til at flere kvinner gikk ut i arbeid, og det førte til et større behov for barnehager. Det ble nedsatt en komité av Husmødrenes barnehager, som skulle jobbe med å få opprettet flere barnehager.

Les mindre

Det er få, men engasjerte barnehagefolk på 30-tallet. Banehagelærerinnene er med på å arrangere et nordiske barnehagemøtet i Larvik. Husmødrenes barnehager blir dannet, og det blir dannet en forening for de som arbeidet med barn.

1930??

1939

En landsomfattende organisasjon for Småbarnspedagoger

Les mer

Syv barnehagelærerinner i Bergen tok initiativ til å stifte en forening i Bergen. Etter hvert sluttet de seg til foreningen i Oslo, og det ble dermed det første tilløpet til  den landsomfattende organisasjon Norsk forening for Småbarnspedagoger. Foreningen skiftet etter hver navn til Norske Barnehagelærerinners Landsforening.

Les mindre

Organisasjonen Husmødrenes Barnehager blir dannet

Les mer

Organisasjonen Husmødrenes Barnehager blir dannet. Et samarbeid mellom Norsk forening for Småbarnspedagoger og husmororganisasjonene; Oslo hjemmenes vel og Oslo krets av Norges Husmorforbund. I sitt samarbeid med Norsk forening for Småbarnspedagoger fikk organisasjonen fagutdannet hjelp til å opprette barnehager. Husmødrenes Barnehager fikk stor betydning for barnehagens utbredelser i Norge. De drev med opplysninger om barnehagevirksomhet og arbeidet med å skaffe penger til barnehagesaken. I den forbindelse arrangerte de ”Barnas Marked” til inntekt for barnehagesaken, og for å gi omverden innblikk i barnehagens ide om blant annet lek, skapende virksomhet, huslige sysler og eventyrfortelling. ”Barnas Marked” skiftet i 1939 navn til ”Barnas Uke”. Den ble i årevis avholdt i Oslo og etter hvert i andre byer og tettsteder helt frem til 1970-årene, med unntak av enkelte av krigsårene. Overskuddet gikk til opprettelse av nye barnehager, hovedsakelig til halvdagsbarnehager med åpningstid fire timer om dagen. Mye av dette arbeidet, og arbeidet i barnehagene foregikk på frivillig basis (Greve 1995:38-40). Organisasjonen gikk konkurs i 2002 (Greve, 2013:76).

 

Greve, A. (1995). Førskolelærernes historie: på vei mot en yrkesidentitet. Oslo: Universitetsforl.

 

Greve, Anne. (2013). Utviklingstrekk ved den norske barnehagen. I Ø. Kvello (red.), Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (s. 63-79). Oslo: Gyldendal akademisk.

Les mindre

1937

Det nordiske barnehagemøtet holdes i Larvik

Det nordiske barnehagemøtet holdes i Larvik

Les mindre

1934

En forening for Småbarnspedagoger blir dannet på initiativ fra Judith Bogen og Ruth Frøyland Nielsen. Foreningen skulle være for alle interesserte som arbeidet med barn under skolepliktig alder.

En forening for Småbarnspedagoger blir dannet på initiativ fra Judith Bogen og Ruth Frøyland Nielsen. Foreningen skulle være for alle interesserte som arbeidet med barn under skolepliktig alder.

Les mindre

Det var en flytende grense over ha som var barnevernsinstitusjoner. Det kunne variere mellom asyler/daghjem, private barnehager, barnekrybber og barnehjem.

Les mer

Begrepet asyl opphører i 1924, og de fleste av disse institusjonene går over til å hete daghjem (Greve 1995:15). I Oslo ble de tidligere asylene tatt over av kommunen før århundreskiftet og fikk navnet daghjem. Det var da ikke krav om noen utdannelse, men en moderlig omsorg var nok (Balke, 1995:243).

 

Julia Augusta Stang tok opp spørsmålet opprettelse av en kommunal folkebarnehage i 1920. Barnehagen ble opprettet i Deichmanske biblioteks filial på Schaus plass. Denne barnehagen var definert som en pedagogisk skoleforberedende institusjon med tilbud på tre-fire timer om dagen. Stang var en av de første som forsøkte å få offentligheten til å engasjere seg i barnehagesaken. Hun var medlem av bareneforsorgskomiteen i Kristiania, og var lærerinne, journalist og politikker (Greve 1995:20-21). I 1923 blir Sagene Folkebarnehage opprettet, en virksomhet for alle samfunnsgrupper drevet etter et mønster fra de danske folkebørnehavene. (Greve 1995:21). Valborg Holst var leder, og hun var aktiv på de nordiske barnehagemøtene. Disse første barnehagene i Oslo kan kalles folkebarnehager. De var plassert i tettbefolkete strøk i Oslo. I mange byer drev enkelt personer små barnehager som var oppe 3-4 timer om dagen. Oslo fikk den største utviklingen på det private barnehagefeltet med utviklingen av Husmødrenes Barnehager (Balke, 1995:243).

 

I 1918 ble det Svenske Fröbelförbundet grunnlagt og det ble en viktig hendelse for resten av Norden også. Forbundet ga ut et eget tidsskrift Barneträdgården, og de arrangerte møter, utstillinger og kurser. Det ble en viktig forening for norske barnehagelærerinner. I 1923 blir Fellesrådet for Barne- og Ungdomsforsorg stiftet og 1925 blir det første nordiske barnehagemøte holdt København.

 

Balke, E. (1995). Småbarnspedagogikkens historie: forbilder for vår tids barnehager. Oslo: Universitetsforlaget.

Greve, A. (1995). Førskolelærernes historie: på vei mot en yrkesidentitet. Oslo: Universitetsforl.

Les mindre

På begynnelsen av 1900-tallet var det var et mangfold av institusjoner for barn under skolepliktig alder

imagesCAMUN8VN

1925

Det første nordiske barnehagemøte blir holdt København

Les mer

Barnehagelærerinnene hadde god kontakt med sine nordiske kollegaer, og i 1925 ble det første nordiske barnehagemøte holdt København. Det var totalt 300 deltagere på møte, og 16 fra Norge. Det ble bestemt at slike møter skulle holdes hvert tredje år.

Les mindre

1923

Fellesrådet for Barne- og Ungdomsforsorg blir stiftet

Les mer

Fellesrådet for Barne- og Ungdomsforsorg blir stiftet, forløperen til en fagforening for barnehageansatte. Den skiftet navn til Norges barnevernsråd i 1929. Rådet bestod av ulike organisasjoner i tillegg til Kirke- og undervisningsdepartementet og Sosialdepartementet.

Les mindre

På midten av 1800-tallet blir de første barneasylene opprettet i Norge.
Hensikten med asylene var å ta hånd om fattig barn som streifet omkring i gatene. Asylene var forløperen til barnehagene, og var inspirert av pedagogiske tanker fra resten av Europa.

Les mer

På slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet åpnet Johann Friedrich Oberlin, sine strikkeskoler i Frankrike som ledd i folkeopplysningen. Og i 1816 opprettet Robert Owen den første Infant School (barneasylet)Det første asylet i Norden åpner i København i 1828, og Norge får sitt første i Trondheim i 1837.

 

Friedrich Wilhelm August Fröbel er den som hadde størst innvirkning på de første norske barnehagene eller barneasylene, han grunnla sin første barnehage i 1839. Fröbel mente at barnet skulle oppdras i frihet og demokrati, der leken var en viktig del av barneoppdragelsen. Barnehagen skulle ta utgangspunkt i barnet og ikke samfunnets interesse, den var åpen for alle og var et ledd i folkeoppdragelsen. Han presenterte en pedagogikk som skulle knytte sammen barnets indre og ytre verden gjennom leken. Barnet skulle få muligheten til å samspille med en voksen for å oppdage verdens strukturer. Den pedagogikken som Fröbel stod for, hvor leken var grunnleggende for barns utvikling, fikk stor innvirkning på de korttidsbarnehagene som langsomt vokste frem på begynnelsen av 1900-tallet. Fröbel var inspirert av Johann Heinrich Pestalozzi, som var inspirert av Jean Jacques Rousseau.

 

Henriette Schrader-Breymann videreutviklet Fröbel sine pedagogiske tanker. Fröbel sin pedagogikk var til stor inspirasjon i Norge og Norden. I 1867 ble Fröbels håndbok i pedagogikk oversatt til svensk, Fröbel blir dermed tilgjengelig på et skandinavisk språk. I 1870 ble det opprettet en institusjon som kaller seg ”barnehave” i Trondheim. Flere lignende institusjoner kommer etter hvert, de kaller seg Frøbelske barnehaver. I 1883 blir Pestalozzi-Fröbel Haus grunnlagt av Henriette Schrader-Breymann, en utdanningsinstitusjon for barnehagelærerinner.  (Link til noen av videoene?)

 

Skolen hadde elever fra hele verden og mange skandinaver fikk sin utdanning her. I 1918 ble det Svenske Fröbelförbundet grunnlagt og det ble en viktig hendelse for resten av Norden også. Forbundet ga ut et eget tidsskrift (Barneträdgården) og arrangerte møter, utstillinger og kurser. Det ble en viktig forening for norske barnehagelærerinner.

 

Balke, E. (1995). Småbarnspedagogikkens historie: forbilder for vår tids barnehager. Oslo: Universitetsforlaget.

Les mindre

1841

Bergen barneasyl

Bergen barneasyl

Les mindre

1838

Oslo (Christiania) åpner sitt første barneasyl

Oslo (Christiania) åpner sitt første barneasyl

Les mindre

1837

Det første barneasylet i Norge åpner  i Trondheim

Det første barneasylet i Norge åpner  i Trondheim

Les mindre