Ann Hermansen

Anna, til daglig kalt Ann i voksen alder, ble født i Drammen 28.09.16, av velhavende foreldre. Hun mistrivdes med det autoritære skolesystemet på den tiden, og dro derfor etter Realskolen til utlandet, blant annet for å lære språk: ett år i Danmark, videre til Tyskland og Frankrike, i Paris på Alliance Francaise.

I Oslo fikk hun arbeid i barnehage hos Helenes Barnehage. Helene spilte klaver og sang med barna, noe som virket veldig inspirerende på Ann, som etter dette søkte seg inn på det daværende Barnevernsakademiet i Oslo. Hun startet opp på et av de første kullene der. På grunn av krigen måtte de stadig skifte lokaler da okkupasjonsmaktens folk stadig var ute etter lokalene deres.

Etter endt førskolelærerutdanning startet hun som første barnehagelærerinne i flere bedrifter, blant annet på Eidsvoll. Den andre bedriftsbarnehagen i Norge startet her, på initiativ av godseierinnen på Eidsvoll Verk.

Senere, i 1943/44, arbeidet Ann som barnehagelærerinne hos Cappelen (muligens også på Bærums Verk). Som nygift flyttet Ann og ektemannen til Skien, hvor hun startet en barnehage på initiativ av fru Seip i presteboligen i Skien, senere Menighetspleiens Barnehage i Skien. Etter noen år flyttet hun til Sanitetsforeningens barnehage.

Etter hvert startet Ann som frivillig med arbeid i å lære opp barn med forskjellige handicap på Polioinstituttet i Skien. Dette var idealistisk arbeid som ikke var lønnet. Sammen med flere andre idealistiske kvinner på sekstitallet startet de et behandlingstilbud for barn med cerebral parese da disse kvinnene så at det var et sårt behov for et tilbud for barnehage, fysioterapi og logopedi for denne gruppen barn. De leide lokaler på Menstad gård og hentet barna i taxi i Skien og omegn hvor de fikk i stand et utvidet pedagogisk tilbud. Dette var også på mange måter en brytningstid hvor det ble kritisert at det ble satt i gang et tilbud som burde vært det offentliges ansvar.

På sekstitallet ble Ann tilsatt på Bøle spesialskole for evneveike, som det het den gangen. Etter hvert ble det påpeket at hun ikke var utdannet lærer men førskolelærer, som hadde langt lavere status enn vanlig lærerutdanning. Ann valgte da i moden alder å ta videreutdanning på spesialhøyskolen i Oslo, før hun fortsatte i stillingen som lærer på Bøle Spesialskole. I Oslo var hun heldig å komme med på et prosjekt med Professor Magne Nyborg og hans opplegg for læring, noe som engasjerte henne veldig hele livet. Nyborg etterspurte hennes erfaringer med sitt forskningsopplegg, noe som til tider brakte henne til Universitetet i Oslo til kollokviegrupper med professor Nyborg og studenter der. Disse turene holdt hun på med i mange år, selv etter at hun gikk av med pensjon. Anerkjennelsen hun fikk fra Nyborg for det arbeidet hun la ned etter hans veiledning skulle bety mye for henne.