Erik Hauglund

Født 1944 i Oslo.

Erik Hauglund ble tidlig politisk opptatt av barn og barns situasjon, og begynte etter artium og sivilarbeid å jobbe i juniorklubb i 1967. Deretter jobbet han som barnehageassistent før han søkte lærerskole og kom inn, men valgte ikke å starte allmennlærerstudiet pga. det han oppfattet som en veldig tradisjonell og lite barneorientert læreplan.

Han søkte i 1968 Barnevernsakademiet, som den gang krevet Husmorskole og spedbarnpleie for opptak, men styret ville ikke la ham slippe spedbarnpleien. Han valgte da å søke Oslo Kommunale Barnevernskole som den gang utdannet førskolelærere til de kommunale daghjemmene, og startet utdanningen januar 1969. Her traff han en kjenning fra skoledagene på Vålerenga, Herman Hübenbecker, og disse to ble de første mannlige førskolelærerne som begynte å arbeide i barnehager. Et artig moment er at begge også hadde gått i barnehage!

Han hadde vært aktiv i Lærerstudentenes Landsforbund, LNL, og engasjerte seg straks i Norsk Lærerlag, Oslo Førskolelærerlag (OFø), der han var nestleder i en svært aktiv tid når det gjaldt kvalitative sider ved barnehager – ikke minst hvilken bemanning barnehagene skulle ha.

Han startet å arbeide i spesialbarnehage våren 1971, før han jobbet fire år som styrer for en kombinert småbarnstue og fritidshjem. På denne tiden gikk det bare 80 barn i fritidshjem, og i samarbeid med de fem andre fritidshjemslederne i landet søkte de om midler til å arrangere en konferanse om fritidshjem. På bakgrunn av dette ble han senere i 1976 bedt om å ta et engasjement i det som den gang het Forbruker- og administrasjonsdepartementet for å utrede behovet for flere plasser i fritidshjem, og ble sekretær for to offentlige utredninger (NOU 1976 og 1979) om forsøk med fritidshjem og fritidshjem som sambruk med annen virksomhet for barn. Han ble i 1977 fast ansatt i departementet som senere ble kjent som Barne- og likestillingsdepartementet (BLD)

I årene framover arbeidet han med utvikling av barne- og ungdomspolitikken, og i 1987 ga han ut en bok på Universitetsforlaget om behovet for et skolebarnstilbud i offentlig regi. Et par år ledet han så et formidlingsprosjekt, «Barnets århundre». På 90-tallet arbeidet han igjen med barnehageutvikling i departementet, med unntak av ett år i Kunnskapsdepartementet i 1992 med tilrettelegging av tilbudet til 6-åringene i den nye Grunnskolereformen. Han ledet også arbeidet med overføring av forvaltningen av samiske barnehager til Sametinget.

Han så allerede på 80-tallet behovet for flere menn i barnehager og fritidshjem. Ikke ut fra at kvinner ikke var gode nok pedagoger, men ut fra at barn skal ha rett til å møte og omgås begge kjønn også i den offentlige delen av sin oppvekst. Etter at Nordisk Ministerråd i 1991 ba de nordiske landene svare på hvor stor andel menn de hadde i sine institusjoner for barn ble det etter hvert også forståelse i departementet at her var det et område man burde utvikle. I 1994 ble det arrangert en viktig konferanse der departementet samlet 150 mannlige førskolelærere. Han fikk deretter ansvar for oppfølging av Ministerrådets anbefalinger om bedre innsats for å få flere menn i barnehager, og det konferansen kom fram til.

I 1996 ble det laget en handlingsplan for å få flere menn i barnehager, senere kom en videreføring og videreutvikling av denne, et arbeid som han ledet i departementet fram til dette arbeidsområdet ble flyttet til Kunnskapsdepartementet sammen med barnehagene. Det kan vel sies at han var drivkraften i at arbeidet med menn i barnehager ble en del av det statlige ansvaret for oppfølgingen av barnehageutbyggingen.

Han valgte å bli i BLD der han fram til han ble pensjonist i 2009 arbeidet med menn og likestilling – på mange måter en videreutvikling av temaet menn i barnehager. Han avsluttet dette arbeidet gjennom å være ansvarlig saksbehandler for Stortingsmeldingen om samme tema i 2009.

En mann i småbarnstuen

Cristin: En mann i småbarnstuen

Rekruttering av menn til barnehagen

Cristin: Rekruttering av menn til barnehagen

Norsk barnehagepolitikk de siste 40 årene

Cristin: Norsk barnehagepolitikk de siste 40 årene