Ruth Frøyland Nielsen

15-17. september 1982 arrangerte dåverande Sogndal Lærarskule: no Høgskulen i Sogn og Fjordane konferansen; «Framtidas småbarnspedagogikk i historisk perspektiv». På konferansen deltok sentrale nasjonale fagpersonar som gjennom fleire tiår, hadde arbeidd med temaet barn og barnehagar i Noreg. Blant desse var Ruth Frøyland Nielsen.

Dei to videoane med Ruth Frøyland Nielsen er redigerte med utgangspunkt i  arkivmaterialet (digitaliserte VHS opptak) frå denne konferanse. Arkivmaterialet er stilt til disposisjon av Høgskulen i Sogn og Fjordane. Og bruken av materialet skjer i samarbeid med dei. Johannes Thaule, dåverande studieleiar for førskulelærarutdanninga i Sogndal og Amund Nedreberg, pedagogikklærar same stad, var fagleg ansvarlege for konferansen..

Ruth Frøyland Nielsen var fødd 5. oktober 1902 i Eau Claire, Wisconsin USA.  Ho døydde på Tåsen sykehjem 15. januar 1989.

Faren, Halfdan Nielsen (1868 -1941), var sokneprest i etterkvart fleire av dei mange lutherske menigheitane i det “norske” Midtvesten, og familien flytta rundt med ham. Mor var Berta Frøyland (1871-1963). Ruth hadde to brødrar Trygve og Bjarne Braatøy (tok Braatøy namnet i 1927). Trygve vart ein kjend lege og psykiater. Familien flytta attende til Norge medan Ruth  framleis var liten. Faren var først feltprest ved Gardermoen; dei flytta så til Drammen, før han tok over stillinga som sokneprest i Arna ved Bergen.

Ruth Frøyland Nielsen vart student i 1921 og utdanna seg som barnehagelærarinne i 1922-23 i Berlin. Attende i Oslo praktiserte ho som barnehagelærar nokre år truleg i eit sokalla settlement på Sagene. Kanskje var det barneasylet i Fossveien 19 på Grünerløkka, retta mot mødrer som arbeiddt på Seilduksfabrikken. Staden var driven etter kristen-sosiale settlement-prinsipp, med mykje bruk av frivillige studentar. Om settlementet står det i Olso bys historie – bind 4:

Fossgården – Norges kristelige studenterbevegelses sociale settlement – ble etablert i Fossveien 19 i 1919. Her bodde et tjuetalls studenter. De og flere andre drev barnekrybbe, særlig for jenter på Seilduksfabrikken. Tiltaket fikk støtte av en komité med fru generalkonsul Nobel-Olsen i spissen.De drev klubb for gamle og gamle menn, mødreklubb, klasser i friundervisning, flere klubber for små gutter og piker, for store gutter og ungpiker, speiderpiker og -gutter. Gården ble solgt til Koefoedskolen 1.8.1964 – pga. at Universitetet flytta til Blindern, så det ble vanskelig for studentene å bo på Grünerløkka.

Etter det tok Frøyland Nilsen lærarprøve og var lærarinne i Oslo frå 1929-39. Ho var ein viktig del av forsøka på Sagene skole på 1930-talet, under leiing av Anna Sethne. Skulen ho var leiar for heitte Særskolen og omfatta både Ullevålsveiens skole  og Sarsgatens skole (vegg i vegg med Lakkegata skole, Oslo øst).

Du kan lese meir om dette i Willy Agre «Folkeopplyseren: Anna Sethne og den norske reformpedagogikken» frå 201i, og i ei bok som vart laga då Særskolen runda 50 år.

Frøyland Nielsen var seinare timelærar ved Barnevernsakademiet 1942-45, lærar i psykologi ved Statens sløyd og tegnelærerskole 1938-50 og universitetslektor ved Universitetet i Oslo frå 1961-70.

Ruth Frøyland Nielsen deltok aktivt i debatten om hjelpeskuleordninga for barn. Her påpeikte ho ei rad med svakheiter med det tilbodet elevane i hjelpeskulen fekk. Det galdt både kortare undervisningstid, dårlegare lokale, dårlegare yrkesrettleiing, framhaldsskule på kveldstid, og mangelfull utdanning for spesiallærarane.

I kombinasjon med desse jobbane fekk Frøyland Nielsen ulike stipend som gjorde at ho kunne studere ved Inst. Univ. des Sciences de l’Education i Genève i periodane 1927-29, 1934-37 og 1946-47. I 1937 tok ho Examen de doctorat same stad og i 1951 vart ho dr.philos ved Universite de Geneve. Ho hadde også forskarstipend i Genève frå 1953-54.

Ruth Frøyland hadde ei rad med offentlege oppdrag knytt til barns levekår. Sta i Oslo verjeråd 1938-48, var med i Statens barnevernskommisjon frå 1947, medlem i Statens forsøksråd for skoleverket 1954-58. Formann i Mental barnehjelp i mange år. I 1959 var ho tilsett ved hovudkontoret til UNESCO i Paris.

I 1951 ga ho ut «Le development de la sociabilite chez l’enfant». I 1954 vart boka omsett til dansk med tittel Barnets sosiale udvikling. 1972 skreiv ho Barnepsykologiens historie i Europa. Frøyland Nielsen er elles kjend for å ha omsett Jean Piaget m.a. boka Le jugement moral chez l’enfant til norsk: Barnets moralvurderinger. Cappelen Alma Bøker. 1972. Føreordet er skrive av Frøyland Nielsen. Frøyland Nilsen publiserete langt fleire artiklar og bøker i Danmark enn det ho gjorde i Noreg.

Møte med Piaget

Fröbel, Pestalozzi grunnlitteratur

Minneord

Anne-Marit Sletten Duve skreiv dette minneordet over Ruth Frøyland Nielsen:

Dr. philos. Ruth Frøyland Nielsen er død, vel 86 år gammel.

Med henne er en fremtredende personlighet inne spesialpedagogikk og psykologi gått bort. Frøyland Nielsen var utdannet barnehavelærerinne fra det kjente Fröbel-instituttet i Berlin og tok norsk lærerutdannelse allerede tidlig i 1920-årene. Hun ble elev hos den internasjonalt kjente barnepsykolog og forsker Jean Piaget i Genève og tok selv doktorgraden der på en studie av barnets sosiale utvikling.

Like før krigen ble hun overlærer og leder av hjelpeskoleundervisningen i Oslo. Hun kom til å preg norsk skole i efterkrigstiden i kraft av sin solide faglige skolering og sitt genuine engasjement i spesialpedagogiske og barnepsykologiske problemer. Mange av oss som var under utdannelse møtte henne som en fascinerende foreleser på Statens sløyd- og formingslærerskole på Notodden, på lærerskolen og senere på Statens spesiallærerskole og Universitetet i Oslo, hvor hun var ansatt til hun gikk av med pensjon.

Frøyland Nielsen var samtidig med Nic.Waal og Åse Gruda Skard og hun var merdarbeider og venn med overlærer Anna Setne. De var alle pionerer i efterkrigstidens pedagogisk – psykologiske gullalder. Frøyland Nielsen spilte sammen med den danske pedagog Sofie Rifbjerg også en stor rolle i den spesialpedagogiske sektor på nordisk basis. Hun var en sentral person i Nordisk Hjelpeskoleforbund, og var en skattet foreleser og foredragsholder i alle skandinaviske land. Hennes doktoravhandling kom på dansk i 1955. Hun ble den som bragte Jean Piagets forskning i norsk fagmiljø og utdannelse. Hun hadde en rik produksjon i fagtidsskrifter og på flere spog som hun mestret som sitt morsmål. I 1973 kom hennes bok om «Barnepsykologien i Europa». Den vil bli stående som en glimrende presentasjon av 300 års barnepsykologisk forskning – fra Rousseau til Piaget.

Frøyland Nielsen regnet seg som privilegert fordi hun selv hadde sittet under kateteret til feler av Europas mest begavede og visjonære forskere innen barnepsykologi.

Mange av oss som satt under hennes kateter ør og efter krigen, vil mene at vi også var privilegerte. Det takker vi for.