Fagstoff

Systematikk

Navnet på denne nettsiden er HiB Plantebildesamling. Nettsiden presenterer arter som tradisjonelt har vært gruppert til vitenskapsdisiplinen botanikk. I eldre systematiske inndelinger var dette synonymt med planteriket som da også omfattet sopp, lav, alger og bakterier. Nyere systematiske inndelinger klassifiserer annerledes. Vanligvis inndeles det nå på denne måten: Landplantene i Planteriket, algene i Protistriket og sopp og lav i Soppriket. Det å bruke begrepet planter om alt innholdet på nettsiden, er altså ikke helt korrekt lenger, men gjøres likevel av praktiske årsaker.

Det har vært en målsetning å dele artene inn i relativt lett gjenkjennbare grupper som har norske navn. Den systematiske inndelingen som er presentert her gir derfor ikke en fullstendig oversikt over alle systematiske nivåer. Systematiske nivåer som bare har vitenskapelig navn, er ikke tatt med. Plantefamilier er bare tatt med for karplantene. Nyere inndeling av de dekkfrøete plantene er foreløpig ikke innarbeidet.

Oppdaterte oversikter over slektskap mellom organismegruppene kan f. eks. finnes her: http://www.onezoom.org/life

 

Inndeling

Soppriket (Fungi)

  • Sopp (Fungi)
  • Lav (Lichenes)

Protistriket (Protista)

  • Brunalger (Phaeophyta)
  • Rødalger (Rhodophyta)
  • Grønnalger (Chlorophyta)

Planteriket (Plantae)

  • (Grønnalger – Chlorophyta)
  • Moser (Bryophyta)
  • Kråkefotplanter (Lycopodophyta)
  • Snelleplanter (Equisetophyta)
  • Bregneplanter (Pteridophyta)
  • Frøplanter (Spermatophyta)
    • Nakenfrøete planter (Pinophytina)
    • Dekkfrøete planter (Magnoliophytina)
      • Tofrøbladete planter (Magnoliatae)
      • Enfrøbladete planter (Liliatae)

 

Livsformer

Plantene er inndelt etter Raunkiærs klassifisering av livsformer (her gjengitt etter Rønning 1985: Vegetasjonslære). Inndelingen er basert på hvilke deler av planten som overlever en ugunstig vekstperiode, og hvordan de overlevende delene er eksponert i forhold til miljøet. Den ugunstige vekstperioden i Norge er vinteren. I mange andre deler av verden vil det dreie seg om tilpasninger til å overleve en tørkeperiode. Prinsippet blir det samme i begge tilfeller.

Opplysninger om hvilken livsform den enkelte art tilhører, er i hovedsak hentet fra Ellenberg 1982: Vegetation Mitteleuropas mit den Alpen. Det er gjort noen tilpasninger siden Ellenbergs system omfatter flere kategorier enn det systemet som er brukt her.

  1. Luftplanter (fanerofytter)

Omfatter høyvokste, forvedete arter (trær og busker). Skuddsystem overvintrer med ferdig anlagte knopper. Både løvfellende og eviggrønne arter.

  1. Jordflateplanter (chamaefytter)

Omfatter dvergbusker og enkelte lavvokste urter. Størstedelen av skuddsystemet overvintrer nær bakken, ofte beskyttet av snø eller døde plantedeler.

  1. Jordskorpeplanter (hemikryptofytter)

Omfatter flerårige urter med overvintrende knopper i selve jordoverflaten. Knoppene er beskyttet av døde bladrester etc. Kan ha blader som overvintrer.

  1. Jordplanter (geofytter)

Omfatter flerårige urter som danner løker, knoller, etc. Knoppene overvintrer beskyttet nede i jorden.

  1. Hydrofytter (vannplanter)

Omfatter flerårige urter som har overvintrende deler beskyttet under vannflaten.

  1. Ettårige planter (therofytter)

Omfatter urter som visner ned om høsten. Frøet er eneste overlevende plantedel.

Lenke til figur som viser Raunkiærs livsformer: http://denstoredanske.dk/Natur_og_milj%C3%B8/Botanik/Almen_botanik/livsformer

Blomstringstid

Blomstringstiden er for de fleste artene oppgitt etter opplysninger i Lids flora. Her er blomstringstid angitt som årstid: Vinter, vår, forsommer, midtsommer, seinsommer, høst. Det varierer fra landsdel til landsdel når de ulike årstidene starter i vegetasjonsmessig forstand. Eksempelvis blomstrer treslaget bjørk om våren. I Sør-Norge kan blomstring starte i april, mens det i Nord-Norge og i fjellområder kan skje så seint som i juni.

I begrepet blomstring er også utvikling av andre synlige formeringsorganer enn blomster tatt med. Dette gjelder modning av sporer hos karsporeplanter, moser, sopp og lav, samt reseptakler hos brunalgene.

Vegetasjonssoner

Norge kan deles inn i vegetasjonssoner. Inndelingen er basert på forekomst av bestemte vegetasjonstyper. Forekomsten av disse har igjen sammenheng med hvordan klimaet varierer i Norge. Vegetasjonen vil i hovedsak være avhengig av klimagradienter fra sør til nord, hav til innland og havnivå til fjell. Enkeltartenes forekomst i ulike vegetasjonssoner vil således si noe om deres klimakrav. Opplysningene om enkeltartenes forekomst er hentet fra Lids flora, 6. utgåve.

Kart over klimasonene i Norge finnes her: https://www.nb.no/nbsok/nb/6cb6ce7881b7e83fd165251271eeec03?lang=no#95

Nemoral sone forekommer på sørspissen av Norge. Mot nord og mot fjellet avløses nemoral sone av boreal sone. Det skilles ut en overgangssone (boreonemoral) i lavlandet langs kysten av Sør-Norge. Boreal sone deles i tre undersoner (sør-, mellom- og nordboreal). Når skoggrensen er passert mot fjellet eller mot arktis, avløses boreal sone av alpin eller arktisk sone. Alpin sone deles i undertypene lav-, mellom- og høyalpin. Den arktiske sonen deles også i tre undertyper, men det er bare den sørarktiske som er representert på det norske fastlandet.